Fremtidens byutviklere fra NTNU og NMBU skal skape forslag til estetisk identitet for ny bydel på Filipstad i Oslo sammen med KOI Fargestudio


Prosjektets mål er å skape et fargerikt og estetisk vakkert Filipstad for folk flest.
– Det er på tide å slippe til den neste generasjonen arkitekter, planleggere, industridesignere og landskapsarkitekter og deres visjoner for estetisk byutvikling, sier Dagny Thurmann Moe i KOI fargestudio.

Studenter fra NTNU og NMBU og KOI Fargestudio går sammen for å vise Oslo det ideelle Filipstad. Et tverrfaglig prosjekt ledet av KOI, skal resultere i forslag til hvordan en ny bydel på Filipstad kan bli et estetisk vakkert sted med identitet og atmosfære. I desember 2021 skal prosjektgruppen ha ferdig et seriøst og realiserbart forslag for hvordan den estetiske utviklingen av Filipstad kan løses. Vi ønsker å overrekke materialet til politikerne og tomteeierne på Oslo rådhus i desember.

Målet er å utvikle et praktisk forslag til Filipstad som oppfattes som nytt, vakkert og interessant, men også bærekraftig og fremtidsrettet. Metoden går ut på å sette sammen tverrfaglige team bestående av studenter som kan tegne, forme, designe og planlegge Filipstad 2.0.

Bystyret vedtok sommeren 2020 områdereguleringen for Filipstad, som åpner for et boligområde med et sted mellom 2200-3000 boenheter. Oslo ønsker seg «et nytt bystrøk med blanding av ulike funksjoner og varierte offentlige rom», skriver de på nettsidene.



Øverst, fra venstre, fra linjeforeningene: Khai Litleskare, Kathinka Kruse-Jensen,
Mari Kummernes, Jørgen Lingaas og Jon Eivin Kivle


Skal drive fram nyskapende løsninger
– Prosjektet skal ha skyhøye ambisjoner for estetikk, materialkvalitet og strøksidentitet, sier Dagny Thurmann-Moe i KOI Fargestudio.

– Det første vi skal gjøre er definere en overordnet identitet for Filipstad. Den skal danne grunnlaget for en optimal estetisk plan for området. Landskapsarkitekturen skal skape gode, vakre byrom sammen med arkitekturen. Og ikke minst skal industridesignerne inn i hver eneste del av prosjektet og drive fram nyskapende, smarte, framtidsrettete løsninger for offentlige rom, sier Thurmann-Moe.

Målet er å utfordre samtidens estetiske normer og fornye dem:- Kall det gjerne et svar på arkitekturopprøret. Vi har lyst til å vise hvordan neste generasjons formere av bygde omgivelser lager varierte, vakre og hyggelige byrom som også oppfattes som nyskapende og interessante, sier Thurmann-Moe.

Estetikk allerede i planprosessen
Prosjektet har som ambisjon å undersøke om det kvalitative nivået på estetikken og kvaliteten på byrommene kan sikres på et tidlig stadium gjennom planbestemmelser i kommuneplanens arealdel, i områderegulering og i reguleringsplan.

KOI Fargestudio inntar rollen som prosjektleder, og skal veilede og bidra til at studentene skaper et sammenhengende og estetisk vellykket prosjekt.

Starter i august
Tidlig i august skal alle prosjektdeltakerne på befaring på Filipstad som innleder en to dagers faglig samling som setter prosjektet i gang. Det blir faglig innhold om materialkvalitet og strøkshistorie samt sponsormøter.

De fire teamene skal være tverrfaglige, og jobbe parallelt i prosjektets første fase. Deretter skal alle teamene presentere forslagene sine og så blir de beste løsningene tatt med videre i et endelig forslag som skal detaljeres.

Den jobben skal gjøres med reorganiserte team som skal tegne og illustrere i en arbeidsintensiv fase fram mot lansering i desember 2021.

Prosjektet blir poenggivende ved NTNU og NMBU
Det er linjeforeningene ved NTNU og NMBU som organiserer på studentsiden. De har i disse dager utlysning ute blant sine medlemmer, og søknadsfristen er 15. juni. Planen er plukke ut deltakere og sette sammen teamene innen sommerferien. Teamene skal bestå av åtte studenter fra hver linje, det vil si 32 studenter, og det skal være fire team.

Ved NTNU har linjeforeningen for industridesign, Leonardo og linjeforeningen for landskapsarkitektur, Terra Forma og linjeforeningen for by- og regionsplanlegging fått godkjent deltakelse i prosjektet som poenggivende emne. Linjeforeningen for arkitektur, Broderskabet ved NTNU er i prosess med sin instituttledelse.

– Veldig dagsaktuell vinkling
Landskapsarkitekturstudent Mari Kummernes i linjeforeningen Terra Forma ved NMBU, ser KOI-samarbeidet som en god mulighet til å jobbe tverrfaglig.

– Det er veldig spennende at prosjektet legger vekt på fasader, estetikk og bærekraft. Det er en veldig dagsaktuell vinkling, sier Kummernes.

Hun ser fram til å samarbeide med KOI.

– Vi har ingen fag hvor vi lærer om farger og bruken av farger og fasader. Det oppleves som en mangel, så dette er en innfallsvinkel som er veldig bra å få med seg. Vi kommer til å få bruk for denne kunnskapen når vi skal ut i arbeidslivet, sier landskapsarkitekten.

Får en mulighet til å påvirke
Terra Forma er også Jon Eivin Kivle. Han synes det er utrolig spennende at medstudentene får mulighet til å samarbeide med en så stor aktør som KOI og Dagny Thurmann-Moe.

– Våre medlemmer kommer til å ha veldig stor nytte av den praktiske erfaringen. På studiet har vi bare en ukes praksis første semester og det er det. Skal man ha praksis utover det, må man selv ta initiativet til det. Dette er et så reelt og aktuelt prosjekt, med en så aktuell problemstilling i tillegg til en mulighet til å faktisk påvirke hva som skal skje på Filipstad, sier Kivle.

– Dette vil vi ha mer av
Kathinka Kruse-Jensen er arkitekturstudent ved NTNU og med i linjeforeningen Broderskabet.

– Dagny og KOI fargestudio er en fantastisk representant for en retning som vi må lære mer om, viktigheten av farger og materialer. Dette vil vi ha mer av, og nå kan de som virkelig brenner for dette få mulighet til å fordype seg enda mer, sier Jensen.

Får være med å forme framtida
Khai Litleskare er student på industriell design-linja på NTNU og bedriftssjef i linjeforeningen Leonardo.

– Dette prosjektet har mennesket i fokus helt fra starten av. Det skal handle om hvordan det skal oppleves og føles å være i denne bydelen. Industridesignstudiet dreier seg veldig mye om interaksjonen mellom omgivelsene og mennesket, faget kan brukes i prosjekter med alt fra overordnete systemer og ned til produktdesign, sier Litleskare.

Han mener prosjektet vil gi studentene en mulighet til å være med på å definere hvordan vi skal bruke studiet og faget vårt i praksis og bestemme hvordan byer skal se ut i framtiden.

Skal teste ut skjønnhetsparagrafen
Jørgen Lingaas er med i Struktura, som er By- og regionsplanleggerstudentenes linjeforening.- For oss er det veldig spennende at vi kan gå dypt inn i det å sikre estetiske kvaliteter gjennom planbestemmelser. I så og si alle planer settes det juridisk bindende bestemmelser om etasjer og utnyttelse, men lite om identitet og visuelle kvaliteter. Vi ønsker å utforske hvor langt en kan gå for å sikre arkitektonisk kvalitet gjennom planlegging. Da må vi ta et dypdykk i planlovgivningen, for å se hva vi har hjemmel i lov til å skrive i bestemmelsene.
Han mener prosjektet er viktig, i lys av arkitekturopprøret, å vise at selv om man jobber med funksjonalitet, så er ikke det uforenlig med å være opptatt av estetiske kvaliteter.


Påmelding til programmet hos de ulike linjeorganisasjonene finner du her (klikk på navnene for å komme videre):
Leonardo
Broderskabet
Terra Forma
Struktura