Misgina var åpen for å åpne noe nytt og hadde sett på et knippe lokaler de siste årene, men ikke funnet noe som stemte helt. Men plutselig kom den, følelsen av at akkurat her kan det skje noe stort. Her kan Hammerhaien bo. Han så for seg at folk kom slentrende innom etter gallerirunden, shoppingturen, eller med vått hår etter et bad, med håndkle over skulderen, for å drikke en drink eller en kald øl en varm sommerdag. Den følelsen, akkurat som i Kragerø, stedet Misgina kom til fra Eritrea da han var fem. Sørlandsidyll på sitt beste, det er det som er inspirasjonen bak kaféen og baren Hammerhai.

Da Misgina og Koi møttes sa det klikk og skravla gikk. A match made in heaven, sier Misgina. Vi er nemlig ganske like når det kommer til kreative prosesser fordi ingen av oss vil følge reglene og begge har som mål å gjøre noe unikt, noe som ikke alle andre har gjort før oss, forteller Misgina mens han mimrer videre rundt det første møtet og hvor fort tiden faktisk har gått siden den marsdagen i fjor.

Dagen vi kommer for å fotografere lokalene og for å gjøre dette intervjuet er en fuktig og grå marsdag, og med alle de grå byggene utenfor blir kontrasten enda større når varmen fra lokalet slår mot oss idet vi kommer innenfor døren. Terracottafarger på vegg og gulv, glitrende krakker og mosaikkvegger i kobber og gull, håndmalte bord av selveste Elise Hisdal, vintagemøbler og lamper håndplukket til formålet. Misgina selv rusler rundt i lokalet og tenner cirka hundre stearinlys i den splitter nye baren i Oslobukta. Han skryter av vennene sine, Fadlabi, Shawn Arvind og Elise Hisdal, som har levert kunst til stedet, og han skryter av Koi. Mens han serverer oss kaffe av kopper det kan se ut som er samlet fra ulike hjem på femtitallet.

— Vi har tolket Misginas idéer og visjoner for stedet, sier Dagny på spørsmål om hvordan hun syns det har blitt. Han har virkelig sans for estetikk og høy forståelse for hvordan man skaper en god atmosfære. Hammerhai er en forlengelse av Misgina selv, fastslår hun.

— Jeg er opprinnelig fra Eritrea, men er oppvokst i Kragerø, supplerer Misgina. Der finner du sørlandsidyllen, når den er på sitt beste. Følelsen av hav, og solen som treffer menneskene på brygga en fin sommerdag. Det er den stemningen jeg vil ha på Hammerhai. Ellers er Hammerhai inspirert av vennene mine og familien min – alt det jeg er, egentlig!

Vi sitter bak lange solgule gardiner som får den grå dagen til å føles solrik og varm. Hammerhai sørger for god stemning innenfra også, med sittebenker formet som bølger langs veggene, kledd i fløyel og glitrende mosaikk. De enorme vinduene strekker seg fra gulv til tak, og bidrar til at interiøret og kunsten endrer karakter i takt med lyset utenfor. Og kanskje viktigst, at man kan se utover havet fra de terracottafargede barkrakkene i velvalgte farger. Den salte sjølufta er med på å skape den riktige stemningen for det som ganske sikkert blir stedet der alle vil henge i tiden fremover.

— Det er Misginas tanker og visjoner som har gitt lokalet sjelen det har fått, sier Dagny. Jeg syns det er viktig idéfasen skal være avslappet og åpen for det rare, fine og ville.

— Ja, litt som i en samtale, der en ball blir kastet, og noen løpere videre med den for å se hvor den lander, supplerer Misgina.

Koi har valgt en fargebruk som fremhever en varm og lun stemning. Det er en kompleks fargepalett som kombinerer malte flater med materialitet, taktilitet, mønsterbruk og kunst, som sammen gir en klar soneinndeling. Organiske former og referanser fra 60- og 70-tallet i uvanlige kombinasjoner med ulike mønstre gjør innredningen unik i Oslo, akkurat som Misgina ville ha det.