Kreativ leder i Koi Fargestudio, Dagny Thurmann-Moe sikter til nybyggene i Bjørvika. Ifølge Thurmann-Moe nikker ikke akkurat de hvite, grå eller beige klossene i stål, glass og aluminium til resten av hovedstadens farge- og materialbruk. Når pandemien gjør sitt inntog i mars 2020, velger et par å begynne å fargelegge Bjørvika – fra innsiden. Slik blir en liten del av området litt lysere, litt mer fargerik – og veldig mye mer personlig.

Et blankt lerret

– Ikke skriv at Bjørvika er kjedelig, da, insisterer Naima Borge over telefonen. Hun har hjemmekontor fra leiligheten sin i Bjørvika, der hun ganske nylig flyttet inn sammen med barna sine og kjæresten Ståle Hellenes. – Det er et veldig godt område å bo i, det er levende og hyggelig. Bo sentralt, gi det litt farger og vent til restaurantene åpner for fullt igjen, da blir det flott, sier Borge.

Utenfor leiligheten til Naima Borge og Ståle Hellenes er det et yrende liv. Samtidig føles området privat og rolig. En kombinasjon Borge trekker frem som en av hovedgrunnene til at de ønsket å flytte akkurat hit. Kulturtilbudene ligger på rekke og rad, Ekebergåsen er kun et steinkast unna, og fra balkongen kan hun betrakte Operaen som glitrer i kveldssolen.

Midt i Korona-pandemi og den første nedstengingen av Oslo, ble Koi Fargestudio kontaktet. Fargedesigner og interiørarkitekt Sarah Leszinski gikk i gang med prosessen å bli kjent med kunden og deres ønsker og behov på en litt annerledes måte enn tidligere. Alt foregikk over mail og telefon. Første gangen Leszinski møtte paret i leiligheten deres i Bjørvika, var det allerede ferdig malt.

– Naima har en veldig sprudlende personlighet, og var enkel å kommunisere med. Det gjorde prosessen veldig grei, spesielt med tanke på at situasjonen var så annerledes og ulik noe annet vi hadde vært borti tidligere, sier Leszinski.

Skogsgrønn drøm

I den nå svært fargerike leiligheten i Bjørvika, har KOI hjulpet til med fargesetting, møblering og tekstiler. Alt er studert og utført ned til minste detalj, til og med gardinskinner har fått egen fargekode.

– Det er en krevende prosess å være med hele veien, steg for steg, spesielt med en pandemi hengende over oss som gjorde det hele litt mer utfordrende. Vi måtte ta alt litt om litt, men det har også resultert i et prosjekt som er såpass gjennomført i alle ledd. En fremgangsmåte som er spesielt viktig for å oppnå optimalt resultat, forteller Leszinski.

I rommet som kombinerer stue og kjøkken, er det brukt flere nyanser av grønt, en farge Borge og Hellenes hadde høyt på ønskelisten. I stedet for å bruke én eller to hovedfarger, er kjøkkenet og stua kledt i en overdådig palett av ulike grønntoner.

– Det å bruke samme fargen om og om igjen gir et ganske platt resultat. Ved å bruke den samme fargen i mange ulike nyanser, blir det mer helhetlig og behagelig for øyet. Mennesker ser utrolig store nyanseforskjeller i naturen, og grønt er den fargen vi ser mest av, ettersom vi kommer fra naturen og er pattedyr.

I tillegg til de ulike grønntonene, fungerer en kongeblå skjenk fra Montana som et blikkfang, og ferskenfargede gardiner hinter til varme undertoner. De ulike komponentene utfyller hverandre, lik en utsøkt matrett basert på råvarer så ferske at de nærmest spretter ned i fanget ditt.

Variasjon og romflyt

Barna til Naima Borge fikk selv velge ut hvilke farger de ville ha på rommene sine. Sønnen ville ha rød, datteren lilla. «Vær så god KOI», tenkte Borge. Det blir spennende å se om dere klarer å få dette til å bli pent! I gangen fra soverommene til barna, mellom bad, stue og kjøkken, valgte Sarah Leszinski ut en blåfarge. Fargene på rommene var en utfordring KOI hadde manøvrert seg rundt og funnet gode løsninger på, ifølge Borge, men da hun fikk nyss om blåfargen i gangen, ble hun skeptisk igjen.

Om en skal fargelegge et helt hjem med varme farger, kan det lett skape et litt uinteressant uttrykk uten den gode, visuell flyten og variasjonen, ifølge Leszinski. Romflyt og det helhetlige inntrykket er viktig, og da trenger man nettopp variasjon.

– Den blå gangen er helt essensiell, slik kan alle de andre, varme rommene få den oppmerksomheten de fortjener. Dessuten er det ikke mye lys akkurat i denne delen av leiligheten, og da trenger man en farge med høy lysrefleksjon. Slik kan rom uten dagslys oppfattes lysere, understreker Leszinski.

Nå er Borge og Hellenes svært fornøyd med den lyse blåfargen i gangen, og de mange ulike fargenyansene som pryder vegger og tak.

Oppskriften på et stimulerende og vakkert liv 

Hjemme hos Naima Borge og Ståle Hellenes er omgivelsene fargerike og rolige, utenfor hviler et gråblått lys over hovedstaden, dette lyset som sniker seg inn mellom byens gater i vinterhalvåret. Kombinert med grå natur og nordmenns vaner, kan lyset nesten oppfattes som dystert. Hvorfor?

Når vi står opp om morgenen, rer vi kanskje opp det gråfargede satengsengesettet, gulper nedpå en liter kaffe for å holde oss våkne, smyger inn i våre grå og sorte boblejakker, før vi turer til jobben, setter oss ned på våre svarte arbeidsstoler, og stirrer inn i de hvite veggene på arbeidsplassen. 

Når dagen er over, drar vi hjemover, helst i vår grå bil, før vi trer ut på grå asfalt omgitt av grå omgivelser, og tar et siste blikk opp på en vintergrå himmel. Perfekte omgivelser dersom følelsen av nedstemthet er målet, ler Sarah Leszinski, og legger til: 

– Hovedoppgaven til KOI er alltid å skape en rik, stimulerende og sanselig palett som gjør kundens liv bedre, mer frydefull, og inkluderer daglige glimt av lykke. 

Hvordan lever vi med naturen?

Nå venter Borge og Hellenes på et bestillingsverk fra kunstneren Andreas Siqueland. Sentrale motiver i Siquelands kunstnerskap er menneskets relasjon til landskapet og naturen. Spørsmålet er hvordan vi kan leve med naturen rundt oss i dag, om de forandringer som skjer, som vi i stor grad selv er pådrivere av, og hvordan dette igjen er med på å påvirke oss. I leiligheten har kunstneren fått fritt spillerom til å utvikle et verk som kan gå i dialog med omgivelsene utenfor. 

Arbeidet blir en del av kjøkkenet, leilighetens grønne oase, der skogsgrønt møter glødende varme – og der havet bruser like utenfor vinduet.