I Nordre gate finner du fortsatt den yppende triumfbuen, men den har fått konkurranse av en nabo. Bordet er snudd – hvem er det som ypper nå? Et steinkast unna ligger Nordre gate 9, også dette et nybygg. På samme måte som Regina Teater på 1900-tallet, synes beboerne at noe skurrer. Det passer liksom ikke helt inn, fargen er guffen og fasaden nedtagget. Nordre gate 9 er forvirret, utilpass og anonym – lik en usikker tenåringsgutt på febrilsk jakt etter å finne sin plass i skolegården. Nylig utviklet KOI et fargekonsept for fasadene i grønt, blått, oransje og rosa. Resultatet fikk beboere og naboer til å juble i ren eufori. Hemmeligheten? Grünerløkkas sjel ble ivaretatt.

Det sorte får

Før KOI kom inn i bildet, hadde en intetsigende, gråbeige farge forårsaket hodepine og fortvilelse blant beboere og naboer. Opprinnelig skulle ikke bygget vært malt i det hele tatt.

Arkitekt Ragnhild Jordtveit satt med skissene til Nordre gate 9, frem til prosjektet ble solgt til en annen utvikler. — Dette var jo et prosjekt som endret eiere underveis. Jeg hadde det fra skisse til rammesøknad. Da var det tegnet med ubehandlet tre som gråner etterhvert, og sorte detaljer, forteller Jordtveit. I stedet for ubehandlet treverk, valgte utbygger å male det i en farge som skulle etterligne nettopp dette. Det hele synes Jordtveit var merkelig. — Selv ville jeg ha malt det i en hvilken som helst annen farge, om det først skulle males.

På søken etter identitet

Inspirasjonen til Nordre gates nye farger er hentet fra nærområdet, fra Grünerløkkas eksisterende identitet og historie. På denne måten vil ikke prosjektet fremstå som utdatert eller umoderne på kort tid, det vil tvert imot gli inn i omgivelsene som en verdig, tidløs tolkning. Ved å bygge videre på nærområdets formspråk, farger og materialbruk kan ny arkitektur få muligheten til å fungere sammen med det gamle.

— Arkitektonisk formspråk er foranderlig, det tenker jeg også at det skal være, det skal endre og utvikle seg. Fargene og materialene derimot, er bestandige. I våre prosjekter prøver vi å treffe samtiden, samtidig som vi refererer til det historiske. Når man ikke ser på historisk farge- og materialbruk til byen eller stedet man jobber med, ender man opp med steder som er identitetsløse, forteller Thurmann-Moe.

Farger med mening

En sommerdag i 2020 sitter venninnene – og naboene – Kine Sæthern og Caroline Hitland i i bakgården i Nordre gate 9 og drikker vin. Hitland har fulgt prosjektene til KOI på Instagram en stund, og har blant annet bitt seg merke i Badebakken-prosjektet, der fargepaletten har hentet inspirasjon fra Oslos historiske arkitektur, kombinert med nyanser fra samtiden.

Midt i fellesferien tar de kontakt med KOI Fargestudio, gir frie tøyler og nærmest trygler etter hjelp. Et tilbud vi ikke klarte å si nei til. En perfekt måte å bevise at det ikke skal så mye til før et nybygg kan gå fra identitetskrise, til å høre hjemme i nærmiljøet.

En samfunnstjeneste

Når Kine Sæthern låser opp den knallblå døra inn til leiligheten sin i Nordre gate 9 i dag, blir hun glad. Skikkelig glad. Det er som den siste puslespillbiten har falt på plass.

— Jeg kan ikke få rost KOI nok. Vi har gått fra å være et anonymt og litt kjipt nybygg, til bare god stemning. Jeg er rett og slett ganske stolt over å bo her! Jeg føler på mange måter de har gjort oss en samfunnstjeneste, forteller Sæthern og ler.

Nabo Caroline Hitland sier seg enig. Etter at hun så den store entusiasmen fra naboer, butikker og forbipasserende på gata, inviterte hun like greit Koi og fargene innenfor døren sin også.

— Fra Vulkan er jo rekkehuset vårt selve velkomsten til Grünerløkka. Det er kjempeviktig at det gjenspeiler resten av bydelen. Etter at KOI malte det, ble jeg veldig opprømt, og bestemte meg for å la dem fargesette hjemmet mitt også. De tenker veldig helhetlig. Jeg har blitt veldig oppmerksom på hva et rom skal få deg til å føle, hva et bygg skal få deg til å føle. Det er så viktig, jeg er superfornøyd, forteller Hitland entusiastisk.

Tilbake utenfor det som en gang var Regina Teater, finner vi ikke lenger et overstadig skjønt og vakkert utskudd av et bygg som skal bane vei for en ny æra. På sitt vis glir det greskinspirerte bygget inn i Grünerløkkas sprudlende og særegne identitet. I en avisomtale av Regina Teater fra 1916 mener journalisten imidlertid at bygget er for moderne og skriver: “Man bør se at faa nogen billeder paa væggerne. Da blir det hyggeligere…”

Og kanskje er det så enkelt? Det nye fargekonseptet til Nordre gate 9 viser at nøye utvalgte farger kan få selv et nybygg til å passe godt inn – og ikke minst fremstå langt hyggeligere.